Det er vår ute og på Kulturhuset i Oslo vrimler det tilsynelatende av kulturarbeidere, iherdige studenter som har forflyttet seg ut av lesesalen og til mer stimulerende omgivelser. Her møter jeg styremedlem i ungdomsorganisasjonen Oslove Noereh, Mathis Schanche.
Oslove Noereh er en partipolitisk uavhengig, samisk ungdomsorganisasjon som arbeider for å skape en felles møteplass for samisk ungdom i Oslo og omegn. Organisasjonen fungerer også som talerør for ungdom på norsk side av Sápmi. Siden stiftelsen av ungdomslaget i 2009 har Noereh arrangert landsmøter, Sápmi Pride, deltatt på Riddu Riddu-festivalen i Nord-Troms og arbeidet med etableringen av den internasjonale Koftedagen.
Kilde: noereh.org
Jeg er blant annet nysgjerrig på å høre mer om det samiske språket- om det bør regnes som et geografisk grenseløst språk i Nordkalotten, om den samiske kulturen i Oslo og Mathis’ spådom for den samiske språkfremtiden. Vi har funnet oss til rette blant de travle kulturhusgjengerne, og Mathis forklarer innledningsvis om inntrykket hans av det samiske ungdomsfellesskapet i Oslo.
- Det samiske miljøet i Oslo er ikke så stort som jeg forventet da jeg flyttet hit. Da jeg bodde nordpå fikk vi høre at i hovedstaden er det mange samer og at majoriteten av samer bor her. Sånn føles det egentlig ikke. Selv om jeg er en del av Noereh, er ikke det samiske nettverket mitt her i Oslo så stort.
Da Mathis flyttet til Oslo var hans motivasjon for å ta del i ungdomsorganisasjonen Noereh, blant annet å bygge samisk nettverk, møtes med andre unge med samisk bakgrunn og finne et sosialt møtepunkt. Til tross for at mange forbinder de samiske områdene med de nordligste fylkene i Norge, er Oslo faktisk regnet for å være den kommunen med størst tetthet av samer.
Myter om samer
Fra da jeg selv gikk på barneskolen kan jeg knapt huske å ha lært noe særlig om den knallharde systematiske fornorskingspolitikken som ble ført overfor samene i nesten 100 år, om Kautokeino-opprøret eller samisk kultur i særlig stor grad. Dette tror jeg flere norske elever kan kjenne seg igjen i. Og kanskje har slike kunnskapshull, på nasjonalt plan, bidratt til forenklede eller stereotypiske forestillinger om hva det innebærer å være same.
For et års tid siden lagde NRK Nyheter en video om samisk ungdom i Oslo. Blant de fire ungdommene som deltok i videoen, var det en ting de hadde til felles. De hadde alle opplevd å bli møtt med fordommer på grunn av sin samiske bakgrunn. Videoen kan du se her:
Når jeg spør Mathis om han kan gjenkjenne seg i disse forestillingene, er svaret nja. Selv har han ikke opplevd å bli møtt med noen særlige fordommer på grunn av sin samiske bakgrunn.
- Det er et faktum at slike fordommer eksisterer, men de er nok ikke så synlige som det av og til gis uttrykk for, tillegger han.
Et geografisk grenseløst språk?
Bildet viser en oversikt over ulike samiske språkområder. Kilde: snl.no/samisk
De samiske språkområdene strekker seg over deler av fire landegrenser; Norge, Sverige, Finland og Russland. Illustrasjonen til høyre demonstrerer at de ulike samiske språkgruppene. Som det fremgår av illustrasjonen begrenser språkene seg ikke til riksgrensene, men strekker seg på tvers av dem. Blant disse er nord-samisk er den største språkgruppen. Den strekker seg over deler av Norge, Sverige og Finland. Lulesamisk og sørsamisk blir anvendt i Sverige og Norge, mens enaresamisk kun blir brukt i Finland. I Russland snakker man akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk (snl.no/samisk).
Samisk er med andre ord ikke ett språk, men det består av flere ulike språk. Og flere av de samiske språkene er regnet som truede, noen alvorlig truede og andre nesten helt forsvunne dialektgrupper. Noe av det som gjør samisk som minoritetsspråk spesielt interessant, i et nordisk perspektiv, er hvordan språkene ikke kjenner geografiske grenser, men beveger seg fritt på tvers av dem. Det gjør for eksempel at Sør-samene kan kommunisere med samer i Nord-Finland, og Nord-Sverige. Og noen av språkene er også så tett på hverandre at det er mulig å forstå hverandre.
- Enare-samisk, som blir brukt i Finland, er for eksempel veldig likt Nord-samisk. Mens andre språk er veldig ulike. Sør-samisk skiller seg ganske sterkt fra Nord-samisk. Jeg kan nok plukke opp et par ord og gjette meg til betydninger, men jeg forstår ikke språket fullt og helt.
Mathis Schanke ikledd den tradisjonelle samiske kofta.
Men hvordan står det så til med de samiske språkkunnskapene blant samisk ungdom?
- Det er den eldre generasjonen som kjenner best til de ulike samiske språkene. Mens det er færre og færre ungdomer som prater samisk. I hjembygda mi, Nesseby i Finnmark, har vi heldigvis hatt en veldig positiv utvikling blant samisk ungdom som har samisk som førstespråk. Sammenlignet med Russland og Sverige er vi nok litt bedre stilt rent språklig. I Russland har de hatt en veldig hard politikk som oppfordrer til at folket skal snakke russisk. Sånn har det jo også vært i Norge, men det har blitt mye bedre de siste femti årene.
Mathis anvender både norsk og samisk når han er hjemme i Finnmark, og blant andre samiske venner i Oslo. Likevel har han en viss frykt for fremtiden til det samiske språket.
- Ingen vet jo hvordan det er om 100 år. Statistikken har jo bare gått nedover. Det er jo mange som identifiserer seg som samer, men som ikke kan språket. Og kanskje er det en konsekvens av fornorskingspolitikken. Det ble innført strenge tiltak mot å snakke samisk på skolen, og mange forkastet det. Det er flere av den generasjonen som har lært samisk hjemme, men som ikke har lært det videre til sine barn siden det ble sett på som en uting.
Den harde forskningspolitikken skapte nok en viss glipe i den samiske språkbruken, også i senere tid, og ikke minst et hull i språkets utvikling. Assimileringspolitikkens fremste formål overfor samer og kvener, var å forkaste og utslette deres kulturelle, tradisjonsmessige og språklige identitet.
- Selv om flere barn av den generasjonen ikke lærte samisk av sine foreldre, er det likevel flere som lærer seg samisk i voksen alder. Det finnes det flere eksempler på. I det siste har det også kommet flere nybegynnerspråkkurs både i samisk og kvensk, også i Oslo.
Det at det finnes en slik økt nysgjerrighet på samisk og kvensk språklæring, sender i seg selv et signal og viser en vilje til å bevare og videreutvikle språkene. Samiske ungdomsnettverk som Noereh bidrar til å hegne om slike verdier og gjøre seg synlige ved å være et felles talerør for ungdom på norsk side av Sápmi.