Bare et steinkast fra Gøteborg finnes en högskoleperle i vakre omgivelser i Västra Götland. Det er februar måned og elevene som befolker Nordiska Folkhögskolan har for lengst begynt å finne seg til rette. Elevene er fordelt utover seks ulike linjer. Allmennlinje, teater, visesang, foto, film, skrivande og bildberättande.
"På Kungälvsskolan måste utsikten vara fri, inte bara över Norden utan över hela världen; där ska det moderna samhället och demokratin stå i blickpunkten, där ska idédebatten vara levande och livsåskådningsfrågor brännande."
Nordiska Folkhögskolan rommer elever fra hele Norden og verden. Sitatet fra grunnleggeren, Carin Cederblad, gir stadig gjenklang i de historierike högskole-veggene.
Tanken var å bygge en skole grunnet på idéen om å lage et knutepunkt for unge fra de nordiske landene, og skape et hjem bygget på en "känsla för det nordiska". I kjølvannet av en tid der krig, totalitære regimer og avstengte grenser både i Norden og i det øvrige Europa herjet, ville man gå sammen om å skape en samnordisk folkehøgskole der unge i Norden kunne skape en hverdag sammen i trygge omgivelser. Siden oppstarten for over 70 år siden, har skolen i økende grad også åpnet seg mot omverdenen, med et undersøkende blikk på det nordiske i et globalt perspektiv.
Det er et solfylt Kungälv som møter meg i det jeg ankommer Nordiska Folkhögskolan sent i februar måned. Etter hvert som klokken nærmer seg ni denne morgenen samles skolens nærmere 150 elever seg til morgenmøte i aulaen. I dag er det en rekke begivenheter som skal markeres. To ansatte går av med pensjon og skal hylles for sin innsats ved folkehøgskolen. Det bys opp til sang og musikk fra etableringsklassen, samt et utvalg i rytmeseksjonen fra viseskolen. Dessuten fyller viserektor Svante Grogarn år, og hele forsamlingen stemmer i til et noenlunde samstemt "Ja, må hon leva". Med et for meg, ukjent andrevers.
Etableringsklassen byr opp til allsang under morgenmøtet.
Etter morgenmøtet skal jeg blant annet få følge bildeskolen (visuellt berättande i konst – bild –kommunikation) gjennom deres studiedag. Denne uka er serieskaper, illustratør og forfatter Hilding Sandgren gjestelærer for klassen, og skal undervise bildeskole-elevene gjennom både praktiske og teoretiske øvelser. Elevene får etter tur fortelle om sine forventninger til uka, og gjennom de påfølgende dagene vil de steg for steg få innføring i serieskapelsens metoder og teknikker.
Hilding Sandgren er gjestelærer på bildskolan denne uka.
Tiden raser avgårde og klokken nærmer seg allerede halv elleve. Jeg har avtalt med linjeleder for Nordiska Teaterskolan og dagens jubilant, Svante Grogarn, å få følge teaterklassen den neste timen.
De holder til i nabobygningen, Yggdrasil, der elevene får boltre seg i ulike arbeidsrom, en større gymsal og i blackbox. Idet jeg entrer rommet, delvis sitter og ligger elevene i en slags sirkelformasjon til ivrig diskusjon om to piecer de har sett den siste tiden. Vurderingen gjennomføres blant annet gjennom et ritual der de rister på hendene, og sluttvis avgir hvilket terningkast (les; fingre) de bedømmer teaterstykkene med. Det er spennende å høre hvilke vidløftige refleksjoner de gjør seg omkring opplevelsene, og hvordan alle får ta del i gruppediskusjonen gjennom delvis systematisk turtaking.
Diskusjonen glir over i den overraskende nokså sjeldne begivenheten "fika" i matsalen hvor dramaklassen fordeler seg utover et av rommets mange langbord. Og diskusjonen stopper ikke her. Det går livlig for seg og jeg kommer i snakk med henholdsvis en færøyværing, et par-tre svensker og en førdianer (for den nysgjerrige; et vesen fra kommunen Førde langs den vestnorske kyststripa). De forteller blant annet om deres erfaringer fra møter med andre nordiske språk og kulturer, skolehverdagen og hvorfor de kom til å velge akkurat Nordiska Folkhögskolan. Det viser seg blant annet at foreldrene til min færøyske bordmakker fant kjærligheten da de selv var elever her, og at han derfor ble nysgjerrig på å finne ut av hva som egentlig utspiller seg her på folkhögskolan.
Teaterlinja under fika i matsalen.
Ikke lenge etter vår lynhurtige fika i matsalen forflytter vi oss igjen til aulaen der vi samles til en felles snakk om blant annet det fellesnordiske og betydningen av å begå seg i det nordiske på daglig basis- språklig, så vel som kulturelt. Noen av fordelene de nevner ved å bli eksponert for dette er blant annet at de blir nysgjerrige på hverandre og den felles kulturarven vi deler.
Teaterlinja på rekke og rad i trappa.
Noen vil undersøke mulighetene for å utdanne seg videre i nabolandene og andre mener vi bør kutte ut dubbing av skandinaviske serier og filmer. I tillegg nevnes SKAM som et av prakteksemplene på en økt nysgjerrighet på, i det minste, de skandinaviske nabospråkene. Andre mener også at SKAM bidro til at flere svensker freidig erklærte at de nå kunne snakke og gjøre seg forstått på flytende norsk.
Under samtalen i aulaen reises det også mer kritiske vinklinger til denne veldige nordiske fokuseringen. Et perspektiv er blant annet at dette kan hindre en i å løfte blikket og se utover seg selv i større grad. Det er kloke perspektiver som løftes fram og en engasjert gjeng som tar del i samtalen fram til klokken ringer inn til lunsj.
"Lämna inte berget!"
Under lunsjen deler jeg bord med tre bildskolan-elever; Kristoffer fra Kristiansand i Norge, Petra fra Island og Ida fra Sverige. Jeg er nysgjerrig på hva som fikk dem til å velge Nordiska folkhögskolan og hvorvidt det nordiske perspektivet trumfet det faglige tilbudet og/eller omvendt.
- Valget mitt var ganske impulsivt. Jeg orienterte meg i utvalget av folkehøgskoler i Sverige og falt for den fine logoen til Nordiska Folkhögskolan. Etter å ha skumlest litt info om skolen, visste jeg at det var riktig. Det nordiske perspektivet fikk meg til å innse at det kanskje ikke bare var jeg som var norsk, samtidig som jeg synes det er spennende å møte folk fra andre kulturer. Jeg likte den nordiske og flerkulturelle appellen, og tenkte "ja, hvorfor ikke?", sier Kristoffer.
- Jeg var interessert i å følge et kunst- og bildeforløp på en folkehøgskole, men var ikke helt sikker på hvor jeg ville gå. Jeg hadde ikke så mye erfaring med denne kunstformen, men interessen var der utvilsomt, så etter å ha søkt litt rundt sendte jeg inn en søknad. Skolen ligger tett på Göteborg og for meg var det litt som å få to goder: en hyggelig skolehverdag med nye mennesker, et godt kurs og nærhet til Göteborg, svarer Ida.
Petra bodde tidligere på Island og var helt sikker på at hun ville flytte til Sverige på et tidspunkt. Hun har familie i Kungälv og hun forteller om at det også kjentes betryggende å bo i nærheten av dem. Da hun var på utkikk etter bilde- og kunstskoler i området, ble Nordiska Folkhögskolan derfor et naturlig valg.
F.v.: Petra, Kristoffer og Ida i sollyset.
Folkhögskolans grunntanke bygger i stor grad på idéen om å gjennomføre ulike prosjekter av egen lyst og på eget initiativ. De tre bildeskole-elevene er generøse i sine beskrivelser av linjeleder Sanna Levelius som de uttrykker at har hatt enormt stor betydning for deres vilje til å utvikle seg og uttrykke seg i kunstfaglig sammenheng.
- Hun lar oss prøve ut alt vi er nysgjerrige på med oppfording om å "bare prøve alt". Det åpner for full frihet i valg av materiale og uttrykksform, og hun er i det hele veldig fin i måten å henvende seg til oss på og veldig støttende på våre vegne, tilføyer Kristoffer.
De tre elevene løfter også frem at bildkurset gir en unik mulighet til å spesialisere seg innenfor ulike sjangre. I tillegg til å ha Hilding Sandgren som gjestelærer denne uken, har elevene også fått prøve seg på andre uttrykk innenfor blant annet animasjon, bokbinding, tusjteknikk og fordypning i ulikt spesifikt materiale. Utover dette får de også stort spillerom og frihet til å videreutvikle selvstendige prosjekter.
- Dette er en helt annen måte å arbeide på enn det klassisk-pedagogiske opplegget. Fremgangen er i stor grad drevet fram av egen lyst og vilje til å skape sitt eget uttrykk. Man er her fordi man vil være her og ikke fordi man må være her. Det kjennes veldig befriende, uttrykker Petra.
Ida er enig og synes i grunnen at tiden går litt for fort her. De har alle så mye de vil lære, og nikker anerkjennende når Ida sier at hun gjerne kunne tenkt seg at tiden gikk litt saktere.
Når det gjelder skolens nordiske profil, har de litt ulike perspektiver på hvilken innvirkning det hadde når det gjelder deres skolevalg. Ida og Petra så det nordiske som en bonus til det faglige innholdet, mens Kristoffer mente det var en faktor som også bidro til at han tok det valget han gjorde. Jeg er nysgjerrig på å høre hva de tre elevene vil ta med seg videre fra oppholdet deres her på Folkhögskolan.
- Altså, veldig mye! Jeg tror dette er den beste beslutningen jeg har tatt i mitt liv. Jeg tror at det å bo og leve med mange ulike mennesker, det å dele en hverdag sammen, det og ha det fint sammen, men også å ha dårligere perioder sammen er noe helt spesielt. I blant kan det bli litt i overkant sosialt, men for det meste er det bare veldig fint. Friheten til å skape og utforske, og uttrykke seg slik man vil er noe av det mest verdifulle jeg vil ta med meg herfra, svarer Petra.
- Det er fine muligheter til å utforske seg selv. Tid og rom eksisterer på en veldig annen måte enn i "det virkelige liv". I tillegg ligger folkehøgskolen på en høyde med en relativt tung bakke oppover, så begrepet "lämna inte berget" har blitt et nokså etablert uttrykk her blant elevene. Ofte vil man ikke lämna berget på grunn av den tunge bakken, men samtidig så handler det også om at man har alt man trenger her på toppen av berget. Kanskje holder det med én tur i uka, tillegger Kristoffer.
- Verden utenfor eksisterer liksom på en annen måte. Det er vanskelig å forestille seg hvordan en vanlig dag i verden utenfor forløper seg og det gir tankerom på en helt annen måte. Vi skaper på en måte våre egne normer her og blir en mindre gruppe i samfunnet. Man blir også bedre kjent med seg selv gjennom å bli kjent med andre. Det hjelper en også til å innse hva man selv vil. Vi kan merke at vi vokser her og får kjenne på hvem man er utenfor sine vante, trygge rammer med familie og nære venner. Vi skaper oss en trygg verden her der vi får teste ut saker som vi kanskje ikke ville våget å teste ut i "den virkelige verdenen", sier Ida avslutningsvis.
De forteller videre om at har opparbeidet seg en slags norm som bygger på en felles tanke om at det er bedre og kulere å være seg selv i stedet for å forsøke å være en annen.
- Det kjennes veldig frisettende, tillegger Petra.
Avslutningsvis har de alle tre en siste oppfordring til alle som er nysgjerrige på å gå på folkehøgskole: "søk deg inn på folkehøgskole! Dette er en opplevelse som vil sitte igjen og som du garantert vil få mye ut av. Det er alltid verdt det!".
En avsluttende visitt til visskolan
Dagen går mot sin ende og det siste punktet på agendaen er å ta en svipp innom visskolan i Prøysenrommet. De er i gang med å gjøre seg klar til sin Norden-turné og jeg får bli med på gjennomkjøringen av en av sangene de skal fremføre under konsertrekka.
Kvartetten “Möt mig” fremfører en av sangene på repertoaret deres.
Dagen går mot sin ende. Det har vært veldig spennende å få et så unikt innblikk i hva som foregår på folkehøgskolen og samtidig å få høre hvilke refleksjoner elevene gjør seg omkring ulike nordiske spørsmål. Det vrimler tilsynelatende av nysgjerrige og kunnskapstørste elever (og ikke minst lærere) her. Jeg har et inntrykk av at de fleste er spesielt fornøyd med beslutningen om å ha valgt seg et år til fordypning innenfor deres interessefelt på Nordiska Folkhögskolan.
Takk for at jeg fikk komme på besøk!
Martha Aagre Pettersvold